Falkener & Wilberg-mysteriene
«Falkener og Wilberg-mysteriene» er en serie med historiske detektivromaner der handlingen er lagt til Trondhjem i mellomkrigstiden. En eksentrisk og skarpsindig privatoppdager, den whiskydrikkende og sigarrøkende kjemiprofessoren Astor Falkener, løser intrikate mordmysterier i gamle Trondhjem. Som følgesvenn og kronikør har han med seg den mer gjennomsnittlig begavede bylegen Torvald Wilberg, innflyttet offiserssønn fra Kristiania. Det første mordmysteriet de to løser sammen foregår i 1916, mens første verdenskrig raser på kontinentet. Doktor Wilberg blir vitne til et mord ved Vår Frue kirke, og parallelt med Wilbergs private bestrebelser etter å løse mysteriet, settes også Falkener på saken. Snart krysses deres veier, og herfra er de to uatskillelige, både som detektiver og venner. Doktor Wilberg tar på seg oppgaven med å nedtegne Falkeners bedrifter, som han mener fortjener sin plass i rampelyset. Mange år senere skriver han derfor ned historiene, med klar beskjed til den som en dag finner dem om at de skal publiseres når et passelig antall år har gått. Og dit har vi altså kommet nå.
Hver historie er en selvstendig og avsluttet historie, men parallelt med mordmysteriene blir vi også kjent med Falkener og Wilberg, deres private sorger og gleder, deres holdninger og betraktninger. Og vi blir kjent med Trondhjem, slik byen en gang var. Wilberg, som tar sin ære i at beretningene skal være korrekte, bruker mye tid og energi på å skildre gamle Trondhjem.
Hittil har vi fått tilgang til seks av de mordsakene Falkener og Wilberg løste. I 2015 ble Nådegiveren utgitt, der handlingen er lagt til sentrum av Trondhjem anno 1916. I 2017 kom I djevelens klør, der et mord blir begått på det ærverdige og for lengst nedbrente Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka i året 1917. I 2018 kunne vi lese Lucifers fall, der vi er tilbake i Trondhjem sentrum i jakten på en seriemorder i 1918. I 2019 kom det fjerde Falkener og Wilberg-mysteriet, Så dyrt et liv, der Falkener og Wilberg får den vanskelige oppgaven med å løse mysteriet rundt et tyve år gammelt barnedødsfall på Munkholmen. Her skriver vi 1920. I 2021 kom bok nr. 5 – Inn i natten, der en bankdirektør forsvinner sporløst om bord på Dovrebanen en vårdag i 1922. Og i 2023 kom Nemesis, der en morder herjer i Trondhjems gater i januar 1925, en ukjent hevner? Hva blir så det neste? Blant Wilbergs etterlatenskaper finnes mange flere beretninger. Vi kan derfor trygt slå fast at vi har mange kriminalmysterier i vente. God fornøyelse!
Bli kjent med Astor Falkener
Astor Falkener er en eksentrisk ungkar og borgerskapssønn fra Trondhjem. Født og oppvokst i byen, men preget av sitt studieopphold i Berlin, der han studerte kjemi under store vitenskapsmenn i 1890-årene. Til tross for sine år i Tyskland er Falkener gjennomgående britisk i stilen; bowlerhatten, som han har kjøpt hos Lock and co i London, hans five o’clock tea og den utpregede stiff-upper-lip-holdningen i enhver situasjon. Han røker sigar (det må være merket Sorte Mand), drikker whisky (fortrinnsvis irsk av merket Jameson) og bruker en del av sin fritid på hesteløp og i Studentersamfundet. Han bor i det ærverdige Engelske kvarter på Kalvskinnet, i Arkitekt Christies gate 4 C, 3. etasje. Til daglig arbeider han ved Norges tekniske høiskole som kjemiprofessor. På fritiden, mellom sigarene, whiskyen og gamblingen, løser han mordmysterier i Trondhjem og omegn. Hans mann ved Trondhjem politikammer, oppdagelsesbetjent Bergmann, omtaler ham noe syrlig som den skarpeste hjernen vi har nord for Dovre. En kraftig underdrivelse, for den som kjenner Falkener.
Falkener er en utpreget gentleman, jovial og vennlig. Sosial og omgjengelig, blant annet i studentmiljøet. Men han er også ensom, litt utenfor det etablerte. Vennskapet med doktor Wilberg blir nært, og de to skal tilbringe mang en stund foran peisen i stuen i Arkitekt Christies gate 4 C for å løse kriminalmysterier.
Hvordan det går med Falkener til slutt? Den som henger med får se!
Bli kjent med doktor Wilberg
Doktor Torvald Wilberg er innflyttet offisersønn fra Kristiania, født i hovedstaden i 1880. Han studerer medisin, og etter noen års arbeid i fødebyen flytter han til Trondhjem. Her bosetter han seg på Møllenberg og etablerer egen legepraksis med kontor i Munkegaten 15. Wilberg er en forsiktig og stillferdig mann, men ambisiøs som medisiner. Ved begynnelsen av første verdenskrig har han rukket å bli en populær lege, spesielt blant byens borgerskapsfruer, som han i virkeligheten har liten sympati med. Wilberg er en nevrotisk mann, og ambisjonene og ambivalensen til det han driver med sliter på nervene. Han innser at noe må endres for at han skal få det livet han ønsker seg.
Møtet med kjemiprofessor og privatoppdager Falkener i Nådegiveren blir skjellsettende for Wilberg på mange måter. Langsomt dras han ut av det livet han har levd så langt. Mangt skal endres for bylegen Wilberg som en følge av møtet.
Wilberg blir en nær venn av Falkener og følger ham i hans bestrebelser etter å avsløre mordere i Trondhjem. Han bestemmer seg for at Falkeners bedrifter må skrives ned, og tar på seg oppgaven å bli den store detektivens kronikør. Noen som får assosiasjoner til et par ved navn Holmes og Watson?
Etter deres første møte på Erichsens konditori en novemberdag i 1916 blir de to vennenes liv sammenvevd for lang tid, men deres veier skilles også på en del områder. Hvordan det går med den gode doktor Wilberg til slutt vil bare tiden vise – når siste punktum i hans beretninger er satt.
Bli kjent med frøken Winther
Frøken Julia Winther er Astor Falkeners hengivne husholderske. Hun holder orden på hans leilighet, lager mat og sørger for at den geniale detektiven kan benytte sitt intellekt på kjemiske formler og umulige kriminalgåter.
Julia Winther er den klassiske kvinnen i ordtaket om at det alltid står en kvinne bak. Stillferdig, rolig og effektiv, men også bestemt og med ikke rent lite ben i nesen. Her en passasje fra «Nådegiveren», der Wilberg beskriver henne:
«En lyshåret kvinne på min egen alder åpnet døren. Hun så spørrende på meg og spurte hva jeg ønsket. Hun gav inntrykk av en uttalt profesjonalitet og utstrålte en kjølig nonsjalanse, men hennes vikende blikk avslørte at hun også var noe sjenert. Falkener hadde åpenbart husholderske; jeg kunne ikke for alt i verden se for meg at han var gift – til det var han for en gjennomført gentlemansaktig ungkar. Jeg fortalte hvem jeg var, og ble sluppet inn, hvorpå kvinnen tok min hatt og frakk og meldte min ankomst for husets herre. Jeg skottet bort på henne i smug, men fikk ingen respons. Med et svakt smil om munnen hengte hun opp mitt tøy, øyensynlig helt uinteressert i mitt nærvær.»
Bli kjent med oppdagelsesbetjent Bergmann
Oppdagelsesbetjent Bergmann ved Trondhjem politikammer er en av de ivrigste detektivene ved kammeret, og er avgjort den som brummer høyest. Han beskrives av doktor Wilberg som en ivrig terrier, med utseende til en schnauser. Bergmann har et litt ambivalent forholde til den geniale Astor Falkener. På den ene siden skulle han helst ha vært like genial selv, men på den andre siden innser han at Falkener er nødvendig for å få oppklart enkelte saker. Med en viss sarkasme omtaler han Falkener som den skarpeste hjernen man har nord for Dovre. Bergmann er ikke tapt bak en vogn selv heller, og er en grundig og arbeidsom oppdagelsesbetjent. Hans kone ser ham nok ikke så ofte. Han tilbringer det meste av sin våkne tid ved Trondhjem politikammer.
Bli kjent med Falkeners leilighet
Falkeners leilighet ligger i 3. etasje i den ærverdige Arkitekt Christies gate 4 c, en vakker bygård i jugendstil på Kalvskinnet i Trondheim, bygd i årene 1903-05. Hele strøket kalles, propert nok, for Det engelske kvartér. I sin leilighet har Falkener alle de nødvendigheter som trengs, deriblant et eget kjemilaboratorium – noe som er nyttig for en kombinert kjemiprofessor/privatoppdager.
E. C. B. Christie, den bergenske arkitekten som skulle gi navnet til gaten (som tidligere hadde hett Gartnergaten), var i sin tid arkitekt for restaureringsarbeidet av Nidarosdomen. Han arbeidet i hele 34 år ved Nidarosdomen. Han ble avløst av arkitektprofessoren Olaf Nordhagen, som beskrev Christie som en stillferdig forsker og fin kunstner. Christie, som daglig gikk i daværende Gartnergaten på vei til og fra arbeidet i Nidarosdomen, ble etter sin død hedret med en egen gate.
Og i Arkitekt Christies gate er det altså at vår detektiv holder hus. Her et lite inntrykk av leilgheten, tatt fra Nådegiveren – det første Falkener og Wilberg-mysteriet:
Og her noen flere bilder av bygningen:
Bli kjent med Wilbergs leilighet
Doktor Wilberg bor i en leilighet i Skansegaten 8 A på Møllenberg, i et strøk preget av arbeiderklasse og kummerlige kår. Han beskriver selv leiligheten i begynnelsen av Nådegiveren:
«Noen få ord om min leilighet: Den ligger i andre etasje i Skansegaten 8 A og gir meg utsikt både nedover mot byen og oppover mot Kristiansten festning. Den er en helt akseptabel bolig for en mann av min stand. Beboerne i bygården er stort sett tilhørende byens lavere middelklasse, med noen få hederlige unntak tilhørende den øvre – meg selv iberegnet.»
Skansegaten 8 ble bygd i 1910. Gården var dermed relativt ny da Wilberg flyttet inn i den like før krigsutbruddet, som ungkar og nyinnflyttet lege fra hovedstaden. Her har han et lite kjøkken, et enkelt soverom, en dagligstue og et arbeidsværelse. Hans hverdag dreier seg for en stor del om denne leiligheten og legekontoret i Munkegaten 15.
Bli kjent med Wilbergs legekontor
Doktor Wilberg har sin private legepraksis i Munkegaten 15, på hjørnet mellom Munkegaten og Munkhaugveita, midt mellom Nidarosdomen og Torvet. Denne vakre murgården ble oppført etter bybrannen i 1841, men tomten har vært bebygd lenge før det; i bygningen er det en hvelvkjeller fra 1600-tallet. Arkitekten var Johan Joachim Gaden, som også tegnet Bispeboligen i Bispegaten (Café Ni Muser).
Munkegaten 15 ligger vakkert til øverst i Munkegaten, en av de få gater i Norge som med sin 60 alen bredde (38 meter) bærer preg av aveny. Her sitter Wilberg mang en gang og skuer ut på trondhjemmerne, med utsikt mot Katedralskolen og Harmonien. Her gjør han sine medisinske vurderinger og hjelper sine pasienter.
Det er på legekontoret i Munkegaten 15 vi blir kjent med Wilberg første gang. Her fra åpningen av Nådegiveren, det første Falkener og Wilberg-mysteriet:
«Klokken på kaminhyllen hadde akkurat slått sine ni slag den novemberaftenen, da jeg tilfeldigvis ble vitne til at den første snøen dalte ned i store tunge filler og dekket brosteinen utenfor med et lenge etterlengtet hvitt fløyelsteppe ( … ) Jeg satt bak skrivebordet på mitt kontor i første etasje i Munkegaten 15 og filosoferte over livet og den forunderlige verden vi lever i, og hadde nettopp fulgt en sløv flues kamp mot vindusglasset da jeg ble oppmerksom på de første snøfnuggene ( … ) Jeg tok på meg den sorte Chesterfield-frakken, satte den mørkeblå borsalinoen på hodet (lett på skrå, som jeg pleier), plukket med meg noen brev jeg skulle postlegge, slukket lyset på kontoret og i gangen og vred nøkkelen om i låsen.»
Bli kjent med politikammeret
Gjennom hele karrieren til både professor/privatoppdager Falkener, doktor Wilberg og oppdagelsesbetjent Bergmann holdt trondhjemspolitiet til i det ærverdige trepaleet Hornemannsgården på Torvet i Trondhjem. Oppdagelsesbetjent Bergmann hadde sin arbeidsplass her, med kontor i oppdagelsesavdelingen. Doktor Wilberg fungerte i flere år som politilege og ble godt kjent ved kammeret, det samme ble Astor Falkener gjennom sitt samarbeid med politiet.
Hornemannsgården består av tre fløyer. Den eldste, nordfløyen mot Kongens gate, ble bygd rundt 1710. Østfløyen mot Vår Frue kirke ble bygd rundt 1730, mens vestfløyen mot Torvet kom til i årene 1765-70. Frem til 1748 tilhørte eiendommen kanselliråd Paul Dons, senere tilhørte den hans enke. Fra 1765 var gården eid av justisråd Henrik Horneman, og senere av hans etterslekt. Gården ble kjent under navnet Hornemannsgården.
I 1865 overtok Staten gården, men solgte den i 1876 til Trondhjem kommune. Trondhjem politikammer holdt til her fra 1865 til 1974. Da flyttet politiet til nye lokaler lenger ut i Kongens gate. I dag er bygningen fredet og huser blant annet Hornemannsgården eldresenter.
Her følger plantegninger av politikammeret anno 1929:
Jan Boris Stene 